KI-loven: når gjelder AI Act i Norge? Status oktober 2026

KI-loven er den planlagte norske loven som skal gjøre EUs KI-forordning (AI Act) til norsk rett. Per oktober 2026 er forordningen ikke innlemmet i EØS-avtalen, og KI-loven er ikke vedtatt. Regjeringen sender loven på ny høring høsten 2026 og vil fremme den for Stortinget våren 2027. Selger dere KI til EU, gjelder forordningen likevel allerede.

Det viktigste i korthet

• KI-forordningen, forordning (EU) 2024/1689, gjelder ikke automatisk i Norge. Den må først tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lov.
• Utkastet til KI-loven var på høring fra 30. juni til 30. september 2025. I august 2026 varslet regjeringen en ny høring på grunn av EUs endringer i forordningen.
• Nkom er utpekt som koordinerende markedstilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt. Norsk Akkreditering skal følge opp samsvarsvurderingsorganene.
• Norske virksomheter som setter KI-systemer på markedet i EU, eller som leverer KI-resultater som brukes i EU, er omfattet av forordningen allerede nå.
• Personopplysningsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven gjelder for KI i Norge i dag, uavhengig av KI-loven.

Hva er KI-loven?

KI-loven, eller lov om kunstig intelligens, er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets forslag til hvordan KI-forordningen skal bli norsk rett. Modellen er den samme som Norge brukte for GDPR: forordningen gjøres gjeldende som norsk lov, mens selve loven bare regulerer det EU overlater til hvert land. Det gjelder blant annet tilsynsmyndigheter, overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og klagebehandling.

Utkastet ble sendt på høring av regjeringen 30. juni 2025 med frist 30. september 2025. Den gang var planen at reglene skulle gjelde fra sensommeren 2026. Departementet fikk i underkant av 150 høringssvar, blant annet fra Datatilsynet, KS, Likestillings- og diskrimineringsombudet og flere arbeidstakerorganisasjoner.

Planen holdt ikke. Da EU i juli 2026 vedtok forenklingspakken Digital Omnibus, forordning (EU) 2026/1744, måtte utkastet justeres. Den 4. august 2026 opplyste digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung at regjeringen vil sende KI-loven på ny høring høsten 2026, med en ambisjon om å fremme loven for Stortinget våren 2027. Departementet skriver selv at konsekvensen først og fremst er at de KI-spesifikke reglene blir utsatt i Norge.

Status per oktober 2026

Status for selve innlemmelsen kan dere følge på EFTAs side for forordning 2024/1689 i EEA-Lex. Der står forordningen fortsatt som «under scrutiny», altså til vurdering, og det samme gjelder omnibusforordningen.

Hvorfor gjelder ikke AI Act i Norge ennå?

Norge er med i EØS, ikke i EU. En EU-forordning blir bindende for Norge først når EØS-komiteen har vedtatt å ta den inn i EØS-avtalen, og når Norge har gjennomført den i norsk rett. For KI-forordningen kommer to forhold i tillegg.

For det første krever forordningen lovendringer og får budsjettmessige og organisatoriske følger. Regjeringen har derfor tatt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen, som betyr at Stortinget må samtykke. For det andre gir forordningen EU-kommisjonen og KI-kontoret (AI Office) eksklusivt tilsyn med KI-modeller for allmenne formål. Slik myndighetsoverføring må tilpasses EØS-strukturen, og regjeringen forhandler om disse EØS-tilpasningene med EU.

Kort sagt: forordningen er EØS-relevant, og Norge har sagt tydelig at den skal gjennomføres. Men per oktober 2026 er det ingen norske plikter etter selve KI-forordningen for en virksomhet som bare opererer i Norge.

Når gjelder KI-forordningen likevel for norske virksomheter?

Artikkel 2 i KI-forordningen avgjør hvem som er omfattet, og den knytter seg til EU-markedet, ikke til hvor virksomheten holder til. Tre situasjoner treffer norske selskaper allerede nå:

• Dere selger et KI-system i EU. En programvareleverandør i Trondheim som selger et rekrutteringsverktøy med KI til svenske og danske arbeidsgivere, er leverandør etter forordningen og må følge EU-datoene.
• KI-resultatene brukes i EU. Et norsk selskap som lager kredittvurderinger med en modell og leverer resultatene til en bank i Finland, er omfattet selv om modellen kjører i Norge.
• Dere har virksomhet i et EU-land. Har et norsk konsern et datterselskap i Tyskland, er datterselskapet idriftsetter når det bruker KI, for eksempel en kundeservice-chatbot på tysk.

For disse virksomhetene er forbudt KI-praksis og plikten til KI-kompetanse allerede gjeldende, og åpenhetsplikten i artikkel 50 har gjeldt siden 2. august 2026. Hele rekkefølgen står i tidslinjen for KI-forordningen.

Hvem skal føre tilsyn i Norge?

Selv om loven ikke er vedtatt, har regjeringen tatt flere beslutninger om organiseringen. Ifølge Nkoms oversikt over hvem som skal håndheve KI-forordningen ser det slik ut per oktober 2026:

Datatilsynet støttet i høringssvaret sitt fra oktober 2025 at tilsynet får ansvar for høyrisiko-KI i politi og påtalemyndighet, men pekte på behovet for ressurser og uavhengighet. Den samlede strukturen kommer først med lovproposisjonen.

Hva gjelder for KI i Norge i dag?

At KI-loven mangler, betyr ikke at KI er uregulert. Regjeringen understreker selv at eksisterende regelverk gjelder ved utvikling og bruk av KI. De viktigste for en vanlig norsk virksomhet:

• Personopplysningsloven og GDPR. Legger ansatte personopplysninger inn i ChatGPT eller Microsoft 365 Copilot, er det en behandling som krever behandlingsgrunnlag, databehandleravtale og kontroll med overføring ut av EØS. Automatiserte avgjørelser er regulert i GDPR artikkel 22.
• Likestillings- og diskrimineringsloven. Et KI-verktøy som sorterer jobbsøkere, kan gi indirekte diskriminering, og ansvaret ligger hos arbeidsgiveren.
• Arbeidsmiljøloven. Kontrolltiltak overfor ansatte skal drøftes med tillitsvalgte, og KI som overvåker eller måler ansatte, kan være et slikt tiltak.
• Markedsføringsloven, åndsverkloven og straffeloven gjelder for KI-generert innhold på samme måte som annet innhold.

Derfor gir det mening å bygge styring nå. De samme grepene som KI-forordningen etterspør, som oversikt over KI-systemer, regler for de ansatte og risikovurdering, reduserer også risikoen etter norsk lov i dag. Med Opsios gratis vurdering av KI-styringen får dere et bilde av hvor dere står på ti områder og fire styringsdokumenter skrevet ut fra svarene.

Slik forbereder dere virksomheten mens KI-loven er på vei

1. Avklar om dere allerede er omfattet via EU. Kartlegg kunder, datterselskaper og brukere i EU. Er svaret ja, gjelder EU-datoene for den delen av virksomheten.
2. Lag en oversikt over KI-bruken. Ta med innebygd KI i systemer dere kjøper, ikke bare chatboter. Les hvordan i artikkelen om shadow AI og KI-register.
3. Klassifiser bruken. Rekruttering, kredittvurdering og saksbehandling i offentlig sektor er typiske høyrisikoområder. Se risikoklassifiseringen i KI-forordningen.
4. Start med KI-kompetanse og retningslinjer. Dette er de pliktene som kommer først uansett, og de er billigst å innføre.
5. Følg høringen. Den nye høringen høsten 2026 vil vise hvilke norske tilpasninger som kommer, for eksempel gebyrnivå og fordeling mellom tilsynene.

Vil dere ha den store oversikten over regelverket først, er vår guide til KI-forordningen et godt sted å begynne.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder AI Act i Norge?

Ikke ennå for virksomheter som bare opererer i Norge. KI-forordningen er EØS-relevant, men per oktober 2026 er den ikke innlemmet i EØS-avtalen, og KI-loven er ikke vedtatt. Norske virksomheter som setter KI-systemer på EU-markedet, eller hvis KI-resultater brukes i EU, er likevel omfattet allerede, fordi forordningen gjelder alle som retter seg mot EU.

Når trer KI-loven i kraft?

Det er ikke bestemt. Regjeringen varslet 4. august 2026 en ny høring høsten 2026, og ministeren har som ambisjon å fremme loven for Stortinget våren 2027. Ikrafttredelsen avhenger også av når EØS-komiteen tar forordningen inn i EØS-avtalen og av Stortingets samtykke. Følg regjeringen.no for oppdatert status.

Hvem fører tilsyn med KI i Norge?

Nkom er utpekt som koordinerende markedstilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt, og Norsk Akkreditering skal følge opp samsvarsvurderingsorganene. Datatilsynet er foreslått for høyrisiko-KI til rettshåndhevende formål og fører allerede tilsyn med personvern i KI. Rollene til andre sektormyndigheter er ikke endelig avklart per oktober 2026.

Blir datoene i Norge de samme som i EU?

Det vet vi ikke ennå. EØS-komitébeslutningen og KI-loven avgjør når pliktene gjelder i Norge. Regjeringen har sagt at den ønsker en rask gjennomføring for å unngå forskjeller mot EU, men frister som allerede har passert i EU, som forbudene fra februar 2025, kan ikke gjelde med tilbakevirkende kraft i Norge.

Bør vi vente med å gjøre noe til loven er vedtatt?

Nei. Har dere kunder eller virksomhet i EU, gjelder reglene allerede. Og selv om dere bare opererer i Norge, gjelder GDPR, diskrimineringsvernet og arbeidsmiljøloven for KI i dag. En oversikt over KI-bruken, retningslinjer og opplæring er nyttig uansett når KI-loven kommer.

Kom i gang før KI-loven er på plass

Dere trenger ikke vente på Stortinget for å få orden på KI-bruken. I den gratis vurderingen av KI-styring og modenhet svarer dere på spørsmål i fjorten steg, rundt 40 minutter. Når dere sender inn, skrives fire styringsdokumenter ut fra svarene: retningslinjer for bruk av KI, et rammeverk for KI-styring, en sjekkliste for KI-leverandører og en mal for risikovurdering, pluss et modenhetsbilde over ti områder. Spørsmålene er på norsk, dokumentene leveres på engelsk som Word-filer dere kan redigere. Det er gratis og uforpliktende.

Denne artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Kontroller den konsoliderte teksten til forordning (EU) 2024/1689 slik den er endret ved forordning (EU) 2026/1744, og følg med på regjeringen.no for status for KI-loven og EØS-innlemmelsen. Opplysningene gjelder per oktober 2026.