Planer for gjenoppretting etter katastrofer bør testes regelmessig for å sikre at de er effektive i tilfelle en virkelig katastrofe inntreffer. Hvor ofte testene skal utføres, avhenger av ulike faktorer som organisasjonens risikotoleranse, IT-infrastrukturens kompleksitet og hvor kritiske systemene og dataene som skal beskyttes, er. Generelt bør katastrofegjenopprettingsplaner testes minst én gang i året, men noen organisasjoner kan velge å teste oftere, for eksempel kvartalsvis eller halvårlig.
Regelmessig testing er avgjørende for å avdekke eventuelle svakheter eller hull i planen og for å sikre at alle ansatte er kjent med sine roller og ansvarsområder i tilfelle en katastrofe inntreffer. Testing gir også mulighet til å oppdatere planen basert på erfaringer og endringer i organisasjonens IT-miljø.
Det finnes flere ulike typer testing som kan gjennomføres som en del av en plan for gjenoppretting etter en katastrofe, blant annet bordøvelser, gjennomganger og fullskalasimuleringer. Bordøvelser innebærer at sentrale interessenter diskuterer og går gjennom ulike katastrofescenarioer for å identifisere hull i planen. Gjennomgangene innebærer en mer detaljert gjennomgang av spesifikke komponenter i planen, for eksempel prosedyrer for sikkerhetskopiering og gjenoppretting. Fullskalasimuleringer innebærer at man faktisk simulerer en katastrofe og tester organisasjonens respons i sanntid.
I tillegg til regelmessig testing bør katastrofegjenopprettingsplanene også gjennomgås og oppdateres fortløpende for å sikre at de fortsatt er aktuelle og relevante. Endringer i organisasjonens IT-miljø, for eksempel nye systemer eller applikasjoner, bør gjenspeiles i planen, og eventuelle erfaringer fra testing eller faktiske hendelser bør innarbeides i planen for å gjøre den enda mer effektiv.
Alt i alt er nøkkelen til effektiv katastrofegjenopprettingsplanlegging å teste planen regelmessig, gjennomgå og oppdatere den etter behov, og sørge for at alt personell har fått opplæring og er kjent med sine roller og ansvarsområder. Ved å ta disse stegene kan organisasjoner sikre at de er forberedt på å reagere effektivt på enhver katastrofe og minimere innvirkningen på driften og omdømmet.